4 feil du IKKE må gjøre under hockeysesongen


Ken Andre Olimb

1. Ha dårlige rutiner for kosthold og søvn.

 Dine kost og søvnvaner har stor betydning for restitusjon, og hvor gode resultater en får av treningen. Dette er like viktig under barmarksperioden, men da dagene er mer hektiske under sesong, har både kosthold og søvn lett for å bli lidende.

De fleste har et høyere aktivitetsnivå under sesong, og for mange er det utfordrende å dekke det store energibehovet. Riktig mengde med energi bør tilføres gjennom mat med god kvalitet slik at kroppens behov dekkes.

Måltider må planlegges på forhånd da spontane løsninger ofte blir dårlig og dyrt. Det bør være fast rutine å bruke kvelden før, eller tidlig morgen til å forberede flere av morgendagens/dagens måltider. Dette gjør det både lettere å sikre et godt kosthold, samtidig som du vil spare tid.

Mye aktivitet stiller store krav til nok søvn om restitusjonen skal være god. Søvn er i tillegg til kosthold, den faktoren som kan gi store negative følger om man ikke har gode rutiner.

Jeg anbefaler mine utøvere å få minst 8 timer søvn hver natt. Om en har anledning, vil det også være gunstig med en kortere hvil i løpet av dagen. Dette trenger ikke være søvn, men noen minutter hvor man kobler av fra treninger og andre gjøremål (samt mobil/ pc).

2. Å ikke trene nok fysisk trening.

 Skal en ha en god utvikling er det ikke nok å prioritere fysisk trening fra mai til august. De fysiske ferdighetene må utvikles (for seniorutøvere eventuelt vedlikeholdes) gjennom hele året. Noen ferdigheter kan utvikles godt på is, mens andre ferdigheter må utvikles gjennom god fysisk trening.

Den maksimale muskelstyrken setter premisser for hvor raskt en kan gå på skøyter og hvor sterk en er ved kroppskontakt med motstander. Styrketrening bør derfor prioriteres hele året og utgjøre en stor del av den totale fysiske treningen. Gode øvelser for stabilitet (core) og mobilitet bør implementeres både under fysisk trening og som en naturlig del av oppvarming før trening og kamper.

Noen velger å bruke mye tid på å trene arbeidskapasitet gjennom løp eller andre aktiviteter. Kampaktivitet og istrening med høy intensitet kan i seg selv være tilstrekkelig for å sikre en god utvikling av arbeidskapasitet. Det er derfor viktig å gjøre gode vurderinger for om ekstra fysisk trening (av arbeidskapasitet) er nødvendig.

Hva «nok» fysisk trening er, avhenger av alder, nivå og mengde kamper/ istreninger innenfor en gitt periode. For spillere i ungdomsalder bør fysisk trening utgjøre opp mot 50 % av treningstiden om vi regner med oppvarming / restitusjonstrening.

3. Å ikke gjøre justeringer av den fysiske treningen ved høy kampaktivitet

Kamper utgjør i perioder (eks. sluttspill og cuper) en stor belastning. Med stor belastning er det nødvendig å gjøre justeringer på den fysiske treningen. Det bør planlegges for økter med lavere belastning og kanskje kortere varighet. Slik kan de fysiske ferdighetene vedlikeholdes selv under høy kampbelastning, uten at den totale treningsbelastningen blir for høy.

Noen ganger kan lag oppleve sure tap fordi spillerne er slitne og «tomme» på isen. Dette kan signalisere et behov for mer hvile. Jeg er ingen stor fan av at spillere straffes med hardere trening ved tap. Kanskje tapte laget nettopp fordi den siste treningsperioden ga for lite tid til restitusjon.

4. Å ikke gjøre individuelle justeringer basert på spilletid og individuell kapasitet

Det er et paradoks at spillere som spiller lite også får mindre trening. Faktisk er det slik at kamper utgjør en viktig del av treningsgrunnlaget gjennom sesongen og spillere som sitter på benken eller spiller lite mister denne «treningen». Hvis en spiller ikke får spilletid på grunn av dårlig arbeidskapasitet er forutsetningene for god utvikling av arbeidskapasitet dårligere enn for lagkamerater som har mer tid på isen. Spillere med lite spilletid bør derfor ha egne tilpassede treninger, ettersom disse vil ha kapasitet og behov for tøffere fysisk trening.

Individuell kapasitet satt opp mot arbeidskravene bør også ligge til grunn for andre individuelle justeringer (selv om mange spillere faller i samme kategorier). Noen spillere har ekstra behov for arbeidskapasitet, mens andre har behov for å forbedre sine eksplosive ferdigheter og må derfor trene mer styrke og eventuelt eksplosive øvelser. For de fleste unge vil det være et stort behov for å bli sterkere, både for å gå fortere på skøyter og være sterkere ved kroppskontakt med motspillere.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *