Dorsalfleksjon er når man bøyer ankelen oppover(se bilde).

DSC_0036

 

 

 

 

 

 

 

 

Man bruker dorsalfleksjon i for eksempel gange, både midt i den vektbærende fasen (når foten står i bakken) og når man henter kraft i frasparket, rett før man løfter foten fra bakken. Når man bøyer knærne fremover vil det automatisk skje en dorsalfleksjon i ankelen. Hvis man har nedsatt dorsalfleksjon vil kroppen kompensere på andre måter som kan føre til skader andre steder i kroppen.

3

(dersom dorsalfleksjonen hadde vært normal i bildet over så ville personen kunne dytte knærne godt fremfor sine egne tær uten at hælen forlater underlaget)

Det motsatte av dorsalfleksjon er plantarfleksjon. Plantarfleksjon i ankelen er å bevege foten nedover mot gulvet (se bilde under).

4

 

Årsaker til nedsatt dorsalfleksjon og mulige skader

Skader i ankelen kan påvirke dorsalfleksjonen, dette kan igjen påvirke bevegelsen andre steder. Når man står oppreist er foten den eneste delen av kroppen som er i kontakt med bakken. Dette betyr at alle interaksjoner mellom foten og bakken går igjennom ankelen og oppover gjennom resten av kroppen i en kinetisk kjede. Problemer i fot og/eller ankel kan dermed påvirke resten av kroppen. Oftest er det knærne som påvirkes først, deretter hofter og rygg og eventuelt brystrygg, skuldre og nakke.

Årsaker til nedsatt dorsalfleksjon kan være:

  • Nedsatt bevegelighet i ankelleddet: Dette er når leddet i seg selv har liten bevegelighet. Dette kan for eksempel komme av et overtråkk som ikke har fått tid til å bli bra hvor man begrenser bevegeligheten i ankelen på grunn av smerter. Dersom man gjør dette konsekvent over en lenger periode kan leddkapselen bli stram og/eller det kan føre til arrdannelser som begrenser dorsalfleksjonen.
  • Manglende fleksibilitet: problemer med dorsalfleksjon kan komme av stramme muskler i baksiden av leggen.
  • Andre skader: andre skader i den nedre delen av kroppen som fot, kne, hofte eller rygg kan påvirke personen på en slik måte at man for eksempel endrer gangmønster og dermed påvirker bevegeligheten i ankelen.
  • Medfødte begrensninger i bevegelighet kan forekomme.

Test av dorsalfleksjon

En enkel måte å teste dorsalfleksjonen på er å gjøre en “kne til vegg” test.

Personen som utfører testen står i en halvt knelende posisjon med den fremste foten flatt ned i gulvet, ansiktet mot veggen. Start med den fremre foten med tærne inntil veggen, press kneet inn i veggen uten å løfte opp hælen. Dersom man klarer dette uten å løfte opp hælen flytter man foten lenger ut fra veggen og prøver igjen. Når man når punktet hvor man akkurat klarer å treffe veggen med kneet uten å løfte hælen, måler man avstanden fra veggen til stortåen. Jo større avstand mellom veggen og stortå, jo større dorsalfleksjon i ankelen har du. Man må også overveie individuelle faktorer knyttet til bevegelighet og sammenligning med motsatt ankel.

Øvelser for å øke dorsalfleksjon

Årsaken(e) til nedsatt dorsalfleksjon påvirker hvilke øvelser man kan gjøre for å øke den. Det er viktig at alle øvelser utføres med riktig teknikk for å unngå andre skader. Dersom du har en skade eller smerter vil det være fornuftig å oppsøke en terapeut.

Eksempler på hvordan man kan øke dorsalfleksjon:

  • Knebøy og utfall
  • Trene uten sko: sko kan være begrensende og ved å trene uten vil man få en mer naturlig dorsalfleksjon.
  • Utstrekk i trapp/kasse: sett foten ytterst på trinnet og senk hælen nedover til det kommer en følelse av strekk bak i leggen, hold i 20-30sek. Øvelsen kan gjøres med strake og bøyde knær.

Utstrekk på kasse med bøyde knær 2