Hvorfor og når teiper vi en skade?


Teip er svært utbredt både når det gjelder forebyggelse, behandling eller gjenopptrening etter skade. I denne artikkelen brukes begrepet «skade» i en bred forstand. I en aktiv hverdag får man ikke kun skader i idrett, men også på jobb, hjemme og i fritiden. I mange av disse tilfellene kan man ha nytte av teiping.

Hvorfor teiper vi?

Ved behandling og gjenopptrening av skader kan man bruke teip for å understøtte helningsprosessen. Teip kan støtte ledd og beskytte skadede strukturer mot ytterligere skade og belastning. Dette er spesielt nyttig etter overtråkk eller forstuing av fingre eller håndledd, hvor bruk av teip kan begrense hvor mye leddet kan bevege seg.  Teipen kan hjelpe ledd, leddkapsler, leddbånd, sener og muskler med å venne seg til belastning. Studier har imidlertid vist at teipens støtte blir dårligere etter kort tids fysisk aktivitet. Dette betyr at man etter ca. 20 min med fysisk aktivitet mister ca. 50% av den mekaniske støtten. Virkningen gjennom sanseapparatet vil fremdeles være til stede.

Teip stimulerer sanseceller i huden. Ledd har små nerveceller som sender signaler gjennom nervesystemet og bidrar til styringen av leddet. Til vanlig er dette noe som styres ubevisst gjennom en “leddstillingssans”. Ved skade kan mange av disse signalene «falle bort». Støtten fra teipen og draget denne gir i huden og hårene, stimulerer sansecellene i huden til å sende signaler til nervesystemet og kompensere for de signalene som er falt bort på grunn av skaden. Gjennom dette blir det lettere å styre leddet og unngå ytterstillinger. 

Det er viktig at man gjennom rehabilitering hjelper til «å gjenopprette» “leddstillingssansen”. Derfor skal ikke teip benyttes over en lengre periode eller som en erstatning for god rehabilitering. 

Når skal man teipe?

Teiping kan benyttes på både akutte og overbelastningsskader.

En akutt skade oppstår plutselig og kan for eksempel være et overtråkk i ankelen. Akutte skader trenger øyeblikkelig hjelp og bør behandles etter PRICE prinsippet. 

PRCEI fremhever rekkefølgen man bør bruke.

P: protection (beskyttelse)

R: rest (ro)

C: compression (kompresjon)

E: elevation (elevasjon)

I: ice (is)

 

En akuttskade kan deles inn i faser.

  1. Akuttfase: Plutselig smerte, rødme, hevelse, varme og nedsatt bevegelighet. Teiping er ikke velegnet i denne fasen så lenge det er hevelse. Den akutte fasen bør behandles med PRICE-prinsippet(PRCEI).
  2. Subakutt fase: fremdeles smerter i det skadede området i forbindelse med aktiviteter i hverdagen (for eksempel gange). Teip kan brukes i den subakutte fasen dersom det ikke er mye hevelse. Teipen kan beskytte og avlaste skadede strukturer og fremme helning gjennom sikker bevegelse.
  3. Den funksjonelle fase: smerter ved mer belastede funksjoner som for eksempel hopp og løp. Ved et overtråkk kan man for eksempel trene balanse og koordinasjon, men ikke drive med idrett. Teip kan i denne fasen brukes til støtte og avlastning av leddet.
  4. Idrettsspesifikk fase: ingen smerter i hverdagen og man kan utføre de fleste bevegelser og funksjoner i idrett. Teip kan hjelpe til med å beskytte det skadede området og  forebygge at skaden ikke kommer tilbake.
  5. Siste fase rehabilitering: ingen smerter hverken før, under eller etter funksjoner og bevegelser. I denne fasen kan man gradvis venne seg av med teiping.

 

En overbelastningsskade er, i motsetning til en akutt skade, et resultat av mange, gjentatte bevegelser. Smerten kommer ofte gradvis. Man kan bruke teip som en hjelp til å avlaste det skadede området, men man må tilpasse treningen sin selv om man benytter teip.

Teiping er et godt supplement til behandling og forebygging av skader, men skal ikke benyttes som en erstatning for god rehabilitering.

Har man en akutt- eller en overbelastningsskade bør man oppsøke en terapeut for undersøkelse og behandling.

Dersom du har lyst til å lære mer om teiping så kan du melde deg på gratis teipekurs med meg.

Gå inn på Oslo Idrettssenter sin facebookside og meld deg på arrangementet den 28.november kl 18:30