Ankelskader behandles ikke godt nok.


Flere undersøkelser viser at antall ankelskader er høyt. Det er anslått at det i Norge forekommer over 400 ankelskader per dag og at 10% av alle akutte skader er i ankelen. Leddbåndskader i ankelen er den hyppigste skaden i idrett (20% av alle idrettsskader).

Ankelskader skjer ofte ved at man tråkker «feil» på foten slik at den vris utover og lager et strekk på leddbåndene på utsiden av ankelen.


Studier viser at et relativt høyt antall pasienter har problemer med ankelen i flere år etter en skade/overtråkk . Dette utfordrer myten om at ankelskader er en «mindre» eller «lettere» skade. En studie fant at nesten 20% fremdeles hadde problemer med ankelen etter fem år og 30% hadde hatt ett nytt overtråkk. De fleste nye overtråkkene skjedde innen ett år etter den første skaden. Selv om hevelsen og smerten var borte, var ikke den skadede ankelen like stabil som på motsatt side.

I de fleste tilfeller vil ankelskader med behandling bli bra, men forskningen viser at det er behov for bedre informasjon og opptrening over en lengre periode. Det er behov for tettere oppfølging for å få raskest mulig behandling og redusere sjansen for ny skade.

Rehabilitering av ankel består av mer enn akutt behandling  og hvile. Det består også av bevegelighetstrening, balanse og stabilitetstrening, styrketrening av legg og ankel, hurtighet, idrettsspesifikke øvelser og en gradvis retur til trening og konkurranse. Varigheten av smerter og tiden borte fra trening og konkurranse er avhengig av skadeomfanget, men rehabiliteringstiden kan ta fra 2-3 uker til 6-12 uker.

Tidligere skader i ankelen øker risikoen for en ny skade med mellom 40-70%, men med riktig rehabilitering i etterkant kan denne risikoen reduseres. Vi må også ha mer fokus på tiltak, som vi vet er effektive, for forebygging av ankelskader. Skadeforebyggende trening har i flere studier og forsøk vist seg å redusere antall skader- også ankelskader.  

Les mer om behandling av ankelskader HER

  1. Mailuhua AKE, Oeib EHG, van Putte-Katier N et al. Clinical and radiological predictors for persistent complaints five years after a lateral ankle sprain: A long-term follow-up study in primary care
  1. Garrick JGRequa RK. The epidemiology of foot and ankle injuries in sports. Sports Med. 2007;37(1):73-94.
  1. Fong DTHong YChan LKYung PSChan KMA. Systematic review on ankle injury and ankle sprain in sports. Singapore Med J. 2014 Oct; 55(10): 522–525.
  2. Choon How How, MMed, FCFP and Ken Jin Tan, MMed, FRCS.. Doctor, I sprained my ankle. Singapore Med J. 2014 Oct; 55(10): 522–525
  3. van Ochten JMvan Middelkoop MMeuffels DBierma-Zeinstra SM. Chronic complaints after ankle sprains: a systematic review on effectiveness of treatments. J Orthop Sports Phys Ther. 2014 Nov;44(11):862-C23.
  4. Tiemstra JD. Update on acute ankle sprains. Am Fam Physician 2012; 85: 1170-6.
  5. van den Bekerom MP, Kerkhoffs GM, McCollum GA, Calder JD, van Dijk CN.Management of acute lateral ankle ligament injury in the athlete. Knee Surg Sports Traumatol Arthrosc. 2013 Jun. 21 (6):1390-5.
  6. Verhagen E, van der Beek A, Twisk J, Bouter L, Bahr R, van Mechelen W. The effect of a proprioceptive balance board training program for the prevention of ankle sprains: a prospective controlled trial. Am J Sports Med 2004; 32: 1385-93.
  7. Bahr R, Lian O, Bahr IA. A twofold reduction in the incidence of acute ankle sprains in volleyball after the introduction of an injury prevention program: a prospective cohort study. Scand J Med Sci Sports.1997 Jun;7(3):172-7.
  8. Grimm NL1Jacobs JC Jr2Kim J2Amendola A3Shea KG. Ankle Injury Prevention Programs for Soccer Athletes Are Protective: A Level-I Meta-Analysis.  J Bone Joint Surg Am. 2016 Sep 7;98(17):1436-43.
  9. Olsen OE, Myklebust M, Engebretsen L, Holme I, Bahr R. Exercises to prevent lower limb injuries in youth sports: cluster randomised controlled trial. BMJ 2005;330:449
  10. de Vasconcelos GS, Cini A, Sbruzzi G, Lima CS.  Effects of proprioceptive training on the incidence of ankle sprain in athletes: systematic review and meta-analysis.  Clinical Rehabilitation 2018 Dec;32(12):1581-1590