Hvordan være god under skade?

img-4753

«Skadeperioder er alltid kjedelig, fordi det gjør slik at du ikke får drevet med idretten din. I mitt tilfelle så jeg på det som en mulighet til å jobbe med de fysiske ting som jeg ikke var spesielt god på eller, som jeg burde forbedre. Slik var det enklere å komme tilbake fortest mulig samtidig som jeg kanskje hadde tilført noe ekstra til spillet mitt».
                                                                      

Magnus Abelvik Rød. SG Flensburg- handewitt

De fleste utøvere i lagidrettene opplever perioder med skader som begrenser deltagelse i vanlig trening og konkurranse. Slike perioder er en fysisk og psykisk belastning og kan for mange føre til redusert idrettsglede, og potensielt en redusert prestasjonsevne over lengre tid. God håndtering av skader avhenger av riktig kompetanse, og utøvers vilje og evne til å trene godt under denne perioden. Jeg kaller dette å være god under skade.

Jeg presenterer her noen viktige suksesskriterier for å både gjennomføre en god rehabilitering, samt utnytte de mulighetene en skade gjerne fører med seg.

Vær tilknyttet en flink terapeut som gir deg god oppfølging under hele skadeperioden.

Ved skade er det viktig med en grundig undersøkelse hos en sertifisert terapeut. Slik unngår man å gjøre feiltolkninger som kan resultere i forverring av skade, eller at man forlenger tidsforløp med skade. En god terapeut vil være tydelig med hvilke begrensinger skaden gir og med hvilke øvelser man skal gjøre for en god rehabilitering. Det er viktig at man er tilknyttet en terapeut gjennom hele perioden under rehabilitering slik at også den siste fasen blir kontrollert på en god måte.

Det er viktig å være klar over at en god rehabilitering ikke er synonymt med en kort rehabilitering. Ved å for tidlig returnere til normal aktivitet med trening og konkurranser vil risiko for ny skade være høyere enn nødvendig. Det er derfor viktig at både utøver og trener respekterer de føringene terapeut har lagt for rehabiliteringen.

Tren det du fremdeles kan trene.

Kun et fåtall type skader setter begrensning for all annen trening. Det er derfor viktig at en ser hvilke muligheter en har til å trene, til tross for de begrensningene skaden fører med seg.

Mange skader vil helt, eller delvis begrense normal aktivitet i idretten. Dette gjelder ikke på samme måte for den fysiske treningen, som enkelt kan tilpasses slik at denne delen av treningen fremdeles blir gjennomført på en god måte.

Tren den delen av kroppen som ikke er skadet!

Om du ikke både har tråkket over, røket bakre korsbånd, skadet skulderen og knekt begge håndleddene, ja så kan du faktisk trene! Har du en skade i kneet gir dette en mulighet til å fokusere på god trening av overkroppen, samtidig som du gjør rehabiliteringsøvelser fra din terapeut. På samme måte bør man også gjennomføre et tilpasset utvalg benøvelser om man har en skade i overkroppen.

Tren den siden som ikke er skadet!

Har du en skulderskade på venstre side kan du likevel trene overkroppsøvelser med høyre arm. Faktisk er det slik at gjennom å trene den ene siden vil man også få en liten effekt på den siden som holdes i ro.

Tren utholdenhet med den arbeidsformen som er mulig.

Om du i en periode må unngå å gjøre den primære aktiviteten i din idrett (som for eksempel å løpe), bør du trene utholdenhet i andre arbeidsformer om dette er mulig. Selv om utholdenhet er knyttet til den spesifikke aktivitet og bevegelsesmønster, vil det være noe overførbarhet mellom de ulike aktivitetene. Det vil derfor være fornuftig å gjennomføre ukentlige økter på ro apparat, sykkel eller slideboards om du må unngå løp.

Delta på de felles treningene du kan være med på.

Skader kan være en stor psykisk belastning fordi man ikke lenger opplever å være en del av felleskapet på treningene. Det er derfor viktig å se hvilke muligheter som finnes til å fremdeles delta på felles aktiviteter, selv om tilpasninger er nødvendig.

Skadede spillere bør delta på felles fysisk trening med laget og optimalt sett bør en fysisk trener tilpasse treningen i samråd med terapeut. Slik vil utøver være en del av fellesskapet under trening, til tross for at innholdet på trening vil være justert etter behov.

I tillegg til felles fysiske treninger vil man i de senere faser i rehabiliteringen kunne delta på deler av annen felles trening med laget, men gjennom en progressiv tilnærming styrt fra terapeut.

Opprettholde gode rutiner rundt søvn og kosthold.

Skuffelsen ved å bli skadet vil for noen føre til en «gi blaffen» holdning hvor man også bryter med gode vaner. Søvn og kosthold spiller en avgjørende rolle for hvor god en rehabilitering vil være, og dette bør være god motivasjon til å opprettholde gode vaner.  

Se eget lag konkurrere og vær en lagspiller selv om du er skadet.

Det å være verdifull på et lag dreier seg om langt mer enn kun prestasjoner på banen. Vis støtte til dine medspillere, spre positivitet og vi engasjement for dine lagspillere. I et godt lagmiljø vil dette være forsterkende for den støtten du vil oppleve tilbake. 

Skader forekommer for de fleste, også de som vært flinke med skadeforebyggende tiltak. Det handler derfor mer om hvordan en håndterer denne utfordringen og komme ut av skadeperioden på en best mulig måte. Sørg for at du har flinke folk rundt deg og gjør en periode som i utgangspunktet er kjedelig til noe positivt!